Forstå kols: En veiledning for Pasienter
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en vanlig og alvorlig lungesykdom som gjør det gradvis vanskeligere å puste. Selv om sykdommen ikke kan kureres, finnes det behandlinger som kan lindre symptomer, redusere forverringer og forbedre livskvaliteten. Forskning pågår også for å finne nye og bedre måter å forstå og behandle sykdommen på.
Hva forårsaker kols?
Kols utvikler seg vanligvis etter mange års eksponering for skadelige stoffer som irriterer eller skader lungene — oftest tobakksrøyk. Andre årsaker kan være luftforurensning, eksponering for støv eller kjemikalier i arbeidsmiljøet, og i sjeldne tilfeller en genetisk tilstand kalt alfa-1-antitrypsinmangel.
Hva er kols?
Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon.
Luften du puster inn går ned luftrøret til de to bronkiene. Disse går videre til hver sin lunge og forgrener seg, omtrent som greiner på et tre, til millioner av små luftveier kalt bronkioler.
Bronkiolene ender i millioner av små luftsekker som kalles alveoler. De ser ut som små drueklaser. Her skjer gassutvekslingen: oksygen fra luften går over i blodet, mens avfallsstoffet karbondioksid går fra blodet og ut i luften du puster ut.
Ved KOLS kan slimhinnene i bronkiene være betente. I tillegg kan bronkiolene og alveolene være ødelagte. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen og kvitte seg med karbondioksid, noe som fører til tung pust og redusert fysisk kapasitet.
Vanlige symptomer på Kols
Symptomene på KOLS utvikler seg ofte gradvis og forverres over tid. I starten kan de forveksles med aldring eller andre tilstander. De første symptomene og plagene ved kols er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon. Andre vanlige symptomer er:
-
Kortpustethet, spesielt ved fysisk aktivitet
-
Langvarig hoste, ofte med slim
-
Piping i brystet ved pusting (hvesing)
-
Hyppige brystinfeksjoner
-
Følelse av utmattelse eller energimangel
-
Vanskeligheter med å puste ved vanlige daglige aktiviteter
KOLS kan også føre til plutselige forverringer, der symptomene raskt blir verre og kan kreve akutt behandling.
Hvordan stilles diagnosen Kols?
-
Legeundersøkelse: Legen spør om symptomer, røykehistorikk og mulig eksponering i arbeidslivet.
-
Spirometri (pustetest): Du blåser inn i et apparat som måler hvor mye og hvor raskt du puster inn og ut. Dette bekrefter diagnosen.
-
Bildeundersøkelser: Røntgen eller CT av lungene brukes for å se etter forandringer og utelukke andre sykdommer.
-
Blodprøver: Kan avdekke andre sykdommer eller spesifikke tegn på KOLS.
Behandlingsmuligheter
Selv om kols ikke kan kureres, finnes det behandlinger som kan gjøre det lettere å leve med sykdommen og holde seg aktiv. Legen lager en behandlingsplan som passer din helse og dine behov.
-
Inhalatorer: Legemidler som åpner luftveiene og gjør det lettere å puste
-
Lungerehabilitering: Et program med trening, opplæring og pusteteknikker
-
Oksygenbehandling: For de med lavt oksygennivå i blodet
-
Livsstilsendringer: Røykeslutt, sunt kosthold og fysisk aktivitet
-
Kliniske studier: Noen pasienter kan delta i forskningsstudier som tester nye behandlinger
Leve godt med kols
Selv små grep kan gi bedre livskvalitet for deg som har kols:
-
Slutt å røyke: Det viktigste du kan gjøre. Røykeslutt bremser sykdommen og forbedrer livskvaliteten.
-
Hold deg i aktivitet: Lett bevegelse, som å gå tur, styrker lungefunksjonen og reduserer tung pust.
-
Spis sunt: Et balansert kosthold gir energi og støtter immunforsvaret.
-
Delta på kurs eller program: Mange sykehus tilbyr kurs og lungerehabilitering for å lære pusteteknikker og mestre hverdagen med KOLS.
Kliniske studier
Det finnes pågående kliniske studier som undersøker nye behandlinger for kols. Du kan lese mer om dem her.
Har du fått diagnosen kols?
Snakk med legen om dine behandlingsmuligheter — og spør om en klinisk studie kan være aktuelt for deg.
Avsluttende tanker
Å leve med kols kan føles krevende — men du er ikke alene. Med riktig behandling og støtte kan mange fortsette å leve et aktivt og meningsfullt liv. Det kan også hjelpe å snakke med andre i samme situasjon, via støttegrupper eller pasientorganisasjoner.