Forstå eggstokkreft: Symptomer, årsaker og behandling

Eggstokkreft er en kreftform som oppstår i eggstokkene, de små organene som produserer egg og hormoner. Dette er en sykdom som kan være vanskelig å oppdage tidlig, da symptomene er vage og lett forveksles med vanlige kvinneplager.

Jo tidligere eggstokkreft oppdages, desto bedre er behandlingsutsiktene. Det er derfor viktig å kjenne til symptomene og risikofaktorene. I dag er det heldigvis mange behandlingsalternativer som gir håp og bedre livskvalitet for kvinner i alle stadier av sykdommen.

Vanlige symptomer på eggstokkreft

I motsetning til brystkreft, finnes det ingen effektiv generell screening for eggstokkreft. Det er derfor avgjørende å lytte til kroppens signaler.

Symptomene på eggstokkreft kan være subtile, men de har en tendens til å være nye, vedvarende (varer i flere uker), og inntreffer hyppig (mer enn 12 ganger i måneden).

De fire vanligste symptomene å være oppmerksom på er:

Oppblåsthet: En følelse av oppblåsthet eller at magen er større enn normalt - som ikke forsvinner.
Smerter i bekkenet eller magen: Vedvarende ubehag eller smerter i nedre del av magen eller bekkenområdet.
Endret appetitt: Du får vansker med å spise, eller føler deg mett veldig raskt (tidlig metthetsfølelse).
Urinveissymptomer: Behov for å tisse oftere enn vanlig, eller en plutselig og sterk trang til å tisse.

Andre vanlige symptomer kan inkludere:

Uforklarlig og vedvarende tretthet (fatigue).
Endringer i tarmfunksjon, som forstoppelse.
Uforklarlig vekttap eller vektoppgang.
Smerter under samleie.
Unormal vaginal blødning (spesielt etter overgangsalderen).

Viktig: Hvis du opplever disse symptomene hyppig og de er nye for deg, kan det være lurt å bestille en time hos fastlegen eller gynekologen din.

Hva forårsaker eggstokkreft?

Den nøyaktige årsaken til at eggstokkreft oppstår er ukjent, men forskere har funnet flere faktorer som kan øke risikoen for å utvikle sykdommen:

Høy alder: Risikoen øker betydelig etter overgangsalderen.
Arvelige genmutasjoner: Mellom 10 og 15 % av tilfellene skyldes nedarvede genmutasjoner, som i genene BRCA1 og BRCA2, eller Lynch syndrom.
Tidlig menstruasjon / sen overgangsalder: Lange perioder med eggløsning kan øke risikoen.
Fedme: Overvekt og fedme er knyttet til en økt risiko.
Endometriose: Tilstanden hvor vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren.
Reproduktiv historie: Kvinner som aldri har vært gravide eller fullført et svangerskap har en noe høyere risiko.
Hormonbehandling: Langvarig bruk av østrogen alene etter overgangsalderen.

Visste du? Å snakke med legen din om din familiehistorie er det viktigste du kan gjøre for å vurdere din personlige risiko. Hvis du har nær familie med eggstokk- eller brystkreft, kan du henvises til genetisk veiledning.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen vil starte med en grundig klinisk undersøkelse og spørre om symptomene dine. Diagnosen stilles vanligvis gjennom en kombinasjon av følgende tester:

Bekkenundersøkelse: Legen kjenner etter uregelmessigheter, cyster eller forstørrelser i eggstokker og livmor.
Bildeundersøkelser:

Transvaginal ultralyd: Gir detaljerte bilder av eggstokkene og livmoren.
CT/MR-skanning: Brukes for å se etter spredning i bukhulen og andre deler av kroppen.

Blodprøve: Måler nivået av proteinet CA-125. Høye nivåer kan indikere kreft, men nivået kan også være forhøyet ved andre, godartede tilstander.
Kirurgi/Biopsi: Den endelige diagnosen stilles ofte ved å ta en vevsprøve (biopsi) eller fjerne mistenkt vev under en operasjon.

Behandlingsalternativer for eggstokkreft

Behandlingen avhenger av kreftens type og stadium. De vanligste behandlingene for eggstokkreft er en kombinasjon av kirurgi og kjemoterapi:

Kirurgi (Fjerne kreftvev): Kirurgi er ofte det første trinnet. Målet er å fjerne kreftsvulsten og vev som eggstokker, eggledere og livmor (hysterektomi). For avansert kreft er målet å fjerne så mye synlig kreft som mulig (debulking).
Cellegift (Dreper kreftceller): Bruker cellegift for å drepe hurtigvoksende celler i hele kroppen. Gis ofte intravenøst etter kirurgi.
Målrettet terapi (Hindrer kreftvekst): Bruker legemidler som angriper spesifikke sårbarheter i kreftcellene, som for eksempel PARP-hemmere (spesielt ved BRCA-mutasjoner) og antistoffet Bevacizumab.
Strålebehandling (Sjelden): Brukes sjelden for eggstokkreft, men kan brukes for å lindre symptomer i spesifikke tilfeller.

Varianter i behandlingen:

Tidlig stadium: Kirurgi kan være det eneste som trengs, ofte med bevaring av fruktbarhet som et alternativ for yngre kvinner.
Avansert stadium: Krever nesten alltid en kombinasjon av omfattende kirurgi (debulking) og kjemoterapi, ofte fulgt av målrettet vedlikeholdsbehandling.

Å leve med eggstokkreft

Å motta en kreftdiagnose er utfordrende, uansett stadium.

Fokus på støtte og egenomsorg:

Sykepleier eller koordinator: En kreftkoordinator kan være din viktigste kontaktperson for informasjon og praktisk hjelp.
Emosjonell støtte: Snakk med dine kjære, eller søk profesjonell hjelp gjennom en psykolog eller pasientorganisasjoner.
Fysisk helse: Spis et variert og næringsrikt kosthold, og få inn noe fysisk aktivitet dersom det er mulig. Det kan motvirke utmattelse og styrke kroppen gjennom behandlingen.
Still spørsmål: Vær aldri redd for å spørre legene og sykepleierne om behandlingsvalg, bivirkninger eller prognose.

Eggstokkreft er en alvorlig sykdom, men behandlingen blir stadig bedre. Med et sterkt støttenettverk og god oppfølging kan du fokusere på din helse og livskvalitet gjennom hele behandlingsreisen.

Kliniske studier

Det finnes pågående kliniske studier som undersøker nye behandlinger for eggstokkreft. Du kan lese mer om dem her.

Kilder

Kreftforeningen - eggstokkreft